En grunnpilar forlater IBKA etter 53 år

Vi møter Terje Bakke på kontoret til Ole Sigurd Jensen, regionssjef hos IBKA, en dag i slutten av november 2020. Han har rukket å føle på pensjonisttilværelsen i noen uker nå siden sin siste dag den 30. september. Han må innrømme at det har vært godt å roe litt ned, og kona setter også pris på at han (endelig) valgte å gå av, for hun hadde gjerne sett at han hadde gjort det litt før.
Men selv om det har vært noen behagelige uker så var likevel dette ikke helt planen. Terje ønsket egentlig å holde i gang til høsten 2021, da det er planlagt en stor revisjonsstans som han gjerne hadde vært med på. «- De er artige de stoppene, da skjer det så mye på en gang og det er full fart», sier han og lyser opp. Men nå ble det en gang slik at han måtte stoppe litt før planlagt. Kroppen sa som så ofte skjer stopp før hodet var helt klart. Han forteller at han ikke lengre syns han kunne holde på, da han følte at de andre «gutta» måtte ta mer og mer hensyn til han. Dette er Terje i et nøtteskall, hensynet til andre kommer først. Hele hans liv vitner om at det er slik han er og alltid har vært. For hvordan kommer det seg at noen kan jobbe i samme firma med så å si de samme oppgavene i 53 år, og selv da prate om jobben og faget med slik entusiasme som Terje gjør?

Svaret virker å være ganske enkelt, ansvarsfølelse og trivsel. Terje føler et stort ansvar overfor både kunder, kollegaer og arbeidsgiver. Det er kanskje derfor ikke så rart at det en gang i tiden, den gangen da kompetansen ofte kom fra erfaring, var kunder som ringte for å bestille en tjeneste og kom med den klare beskjeden: «Dere får sende Terje, ellers trenger ingen å komme!». Slik var det, selv om det er slikt man ikke skal si høyt.
Grunnen til at kundene etterspør Terje er jo nettopp på grunn av denne store ansvarsfølelsen og kunnskapen. Den har ført til mange lange kvelder, og en og annen lørdag i bilen for å få jobben gjort. For han høres dette ut som den reneste selvfølge.
Selv om Terje anså det som en stor selvfølge, så gikk det jo på bekostning av annet innimellom. En tålmodig kone innrømmer han å ha. Gro, som hun heter, har også jobbet med Terje i en årrekke. Siden hun er godt kjent med hvordan denne bransjen fungerer, så har hun nok også hatt lettere med å forstå at arbeidstiden er som den er innimellom.
En stund jobbet han og Gro sammen hele dagene, forteller Terje med et smil om leppene. Det var når Terje hadde ansvar for tømming av oljeutskillere i vest- Telemark. Da var Gro med og ordnet med papirene mens Terje utførte jobben. Det var veldig kjekt syns han, for da fikk de litt ekstra tid sammen i hverdagen.
De siste tjue årene har Terje imidlertid vært fast på avd. Rafnes. Der har han trivdes aller best gjennom alle disse årene. Han har satt pris på å være fast hvor man blir godt kjent med stedet, rutinene og ikke minst menneskene.

Terje sier det selv, og man merker det godt på han at han kommer til å savne å gå på jobb og møte «gutta», og skryter av den lokale ledelsen på avdelingen i regi av Lasse Johansen og Anders Lønnebakke.
Men det spørs om han egentlig kommer til å få tid til å kjenne noe særlig på det. For så fort denne hofta blir på stell, så kommer kanskje Gro ikke se så mye til han likevel lengre. Vi kan nok med stor sikkerhet anta at han da kommer til å bruke tiden sin i skogen på jakt så fort han får muligheten igjen. For selv om Terje liker å jobbe så er hans store pasjon her i livet jakt sammen med barn, barnebarn og hundene.

Alle vi i IBKA ønsker Terje skitt jakt! For selv om han er høyt aktet og etterlater seg et stort tomrom, så er det nå på høy tid med en velfortjent pust i bakken!